Skrevet av Bente Bang Ødegård
Et av prosjektene i eksempelsamlingen er Sandakerveien 140. Der ble deler av et tidligere parkeringsareal på et tak forvandlet til en rekreasjons- og aktivitetspark i 2022. Prosjektet svarer ut på alle de sirkulære prinsippene. Foto: Asplan Viak
Del artikkel
I en verden med knapphet på naturressurser tar den norske byggebransjen stadig større steg mot en sirkulær økonomi. Nå har landskapsarkitektene samlet 13 av de mest inspirerende eksemplene på bærekraftig landskapsarkitektur i Norge.
– Vi håper at disse forbildeprosjektene bidrar til kunnskapsdeling og inspirasjon i bransjen og på tvers av fag. De sirkulære prinsippene som presenteres i eksempelsamlingen kan brukes som en verktøykasse eller sjekkliste for å sørge for enda mer sirkularitet i konkrete landskapsprosjekter, sier landskapsarkitekt Ragnhild Nessa i Asplan Viak.
Hun har vært faglig rådgiver for eksempelsamlingen «Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen» som Norske Landskapsarkitekters Landsforbund (NLA) utga i høst.
– Å se potensialet i en tomt og spille videre på de stedlige kvalitetene er noe vi landskapsarkitekter blir lært opp til å ha i ryggmargen helt fra studietiden. Det er bærekraftig og sirkulært, sier Nessa, som likevel tror det er potensial for mer.
– At vi landskapsarkitekter jobber sirkulært er nødvendig på grunn av natur- og klimakrisen vi står overfor. I tillegg er det framtidsretta, det er bare et spørsmål om tid før dette blir normalen.
I Sandakerveien 140 ble ingen ting revet da deler av et tidligere parkeringsareal på tak ble forvandlet til en rekreasjons- og aktivitetspark. Skiferheller og Oslokantstein er hentet fra Regjeringskvartalet, alt av settelag og fuger er av ombrukt strøgrus, og brukte benker og avfallsdunker er pusset opp. Prosjektet svarer ut på alle de sirkulære prinsippene, og klimagassutregningene viser over 60 prosent reduksjon i klimagassutslipp i et 60-årsperspektiv sammenlignet med et standardanlegg. Foto: Asplan Viak
Herme etter naturen
Flere av eksemplene i samlingen tar utgangspunkt i naturen og det å ta vare på kvaliteter som allerede finnes. Det beste for naturen og de knappe ressursene er selvsagt å ikke bygge i det hele tatt. Men hvis vi må bygge, hva kan vi ta vare på av det vi har? Kan noe på tomta få stå urørt?
De sirkulære prinsippene for landskapsprosjekter i eksempelsamlingen står ikke i tilfeldig rekkefølge. Man bør alltid starte fra toppen: hva har du allerede? Deretter: må du skaffe noe mer? I så fall må du først sjekke om du kan få tak i dette brukt. Får du ikke tak i brukt, men må kjøpe nytt, må nye elementer være av god kvalitet og ha god holdbarhet. De må utformes og legges slik at de lett kan ombrukes, for eksempel ved å unngå liming, sveising og støping.
– Vi bør herme etter naturen. Den er jo sirkulær. I et landskapsprosjekt kan vi stille oss selv spørsmålet om hvordan naturen ville ha fikset dette her, sier Nessa.
Hun mener faget landskapsarkitektur har fått en ny dimensjon med det grønne skiftet.
– Det er tragisk at vi har kommet dit vi er, men slik situasjonen er, kjennes det meningsfullt at jeg med mitt fag kan bidra positivt i møte med klima- og naturutfordringene.
Landskapsarkitekt Ragnhild Nessa i Asplan Viak var initiativtaker og faglig rådgiver i utarbeidelsen av eksempelsamlingen. Foto: Asplan Viak
Fakta om eksempelsamlingen
Eksempelsamlingen bygger på den danske utgaven «Cirkulær økonomi i landskabsarkitekturen». Ideen om å utarbeide en nasjonal eksempelsamling kom fra Nessa, som ved hjelp av interne forsknings- og utviklingsmidler i Asplan Viak tilpasset de sirkulære prinsippene til norske forhold og utarbeidet en intern eksempelsamling.
Norske Landskapsarkitekters forening tok ansvaret for å utarbeide en felles nasjonal eksempelsamling, og satte ned en evalueringsgruppe for å velge ut prosjekter. Nessa har vært engasjert som faglig rådgiver.
Kriteriene har vært høy grad av sirkulær økonomi, interessante og inspirerende prosesser og samarbeid, prosjekter som er ferdig bygd og en variasjon av type prosjekt.
Produksjonen er støttet av Norske landskapsarkitekters forening (NLA), Statsbygg, Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Arkitektenes fagforbund (AFAG), Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML), Grønn Byggallianse, Resirquel, Studio Ta Vare og Asplan Viak.
I tillegg til å løfte fram 13 forbildeprosjekter inneholder samlingen sirkulære prinsipper for å systematisere og synliggjøre bærekraft i prosjekter, og en ordliste for å ha et felles språk for sirkularitet.
(Kilde: NLA)
Pilestredet park står i en særstilling fordi det er et stort, ambisiøst prosjekt som var tidlig ute med flere bærekraftige grep som fortsatt gjelder som «best practice». På Rikshospitalets tidligere eiendommer sto det i 2006 ferdig et byområde med 1400 boliger, utdanningsinstitusjoner, kontorplasser og næringsvirksomhet, åpent for allmenheten. Pilestredet Park er et byøkologisk forbildeprosjekt både når det gjelder ombruk av bygningselementer og gjenbruk av rivningsmaterialer. Sentrale kvaliteter i prosjektet er overflatehåndtering av overvann og bevaring av trær og grøntområder. Foto: Asplan Viak
Kortversjon av de sirkulære prinsippene for landskapsprosjekter
Eksisterende kvaliteter: Kan det som allerede finnes på tomta bevares og brukes på nytt? Det kan være masser, jord, planter, belegningsstein, utstyr og lignende.
Ombruk av materialer: Få tak i brukte materialer fra andre prosjekter, materiallager eller bygg. Materialene kan eventuelt bli enkelt bearbeidet for å tilpasses ny bruk eller vare lenger.
Kvalitet på nye elementer: Jo lenger et element kan vare, jo færre naturressurser blir det lagt beslag på. En må lage elementer som varer lenge, er lette å vedlikeholde og hvor deler kan skiftes ut.
Design for framtidig ombruk: Dersom renheten og kvaliteten til et element er bevart, vil det lettere kunne ombrukes og inngå i nye sammenhenger enn hvis det er bearbeidet eller sammenblandet.
Verktøy for utregning av klimagassavtrykk: Klimagassutregningene kan hjelpe til med å synliggjøre hvordan sirkulære valg også er gode valg for klimaet, og dokumentere hvor mye CO2-utslipp som kan spares ved å bruke sirkulære prinsipper.
(Se eksempelsamlingen for fullstendige prinsipper)
Splitter nye Vollebekk torg er et referanseprosjekt for sirkularitet i Norge. Prosjektet har hatt som mål å skape en inviterende møteplass, og det er lagt vekt på medvirkning i prosessen. Torget er tuftet på tanken om et pulserende hjerte i nabolaget, med bynatur, variert bruk og nyskapende, bærekraftig landskapsarkitektur i hovedsetet. Vollebekk torg viser at ombruk fungerer, og at estetikken det gir er vakkert i tillegg til å ha en stedlig tilknytning. Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter (SOLA)
Del artikkel
Kontakt
Ragnhild Nessa
Analyse, plan og landskap øst
Sandvika
+47 995 37 140
