Bård Helland sitter i et rom med skakke vinkler, tykke murvegger og knirk i plankegulvet. Utenfor de smårutete vinduene ligger rødlistede bygg som perler på en snor, og Akershus festning er nærmeste nabo. Her, i Kongens gate 1 - et av de aller første husene som ble reist etter at Kvadraturen ble anlagt i 1624 , holder Asplan Viak til. Den 400 år gamle bygningen huser et tverrfaglig miljø av arkitekter, landskapsarkitekter og samfunnsplanleggere. Det var Asplan Viak selv som stod for rehabiliteringen for ti år siden.

- Arkitekter liker å jobbe med historisk verdifull kontekst og forstå estetikken og strukturen slike bygg bærer på. Denne typen rehabilitering, der man kobler seg inn i verneverdig arkitektur, har alltid hatt høy status i profesjonen, sier Helland, som er kreativ leder for Asplan Viaks Oslo-arkitekter.

En viktig ressurs

Med større bevissthet rundt ressursbruk og bærekraft og strengere krav fra myndighetene, er det også en annen type arkitektur som blir stadig mer aktuell for rehabilitering. Bygninger som for ti år siden antakelig ville blitt revet uten særlig om og men, får nå en ny sjanse. Byggebransjen er Norges største fastlandsindustri og står for 15 prosent av klimagassutslippene våre. Det betyr med andre ord at utslippskutt her utgjør en stor forskjell. Og dermed seiler rehabilitering opp som et stadig mer aktuelt tema.

- I tiden vi er inne i nå, vender vi blikket mot det vi kanskje har tenkt på som den den litt uinteressante arkitekturen, den arkitekturen vi elsker å hate. Hvordan kan vi interessere oss for denne som en verdifull ressurs, spør Helland.

Krevende prosesser

Før handlet det mest om energitiltak for å få ned klimagassutslipp fra bygg. Sånn er det ikke lenger.

- Optimale energiløsninger for nybygg er fortsatt viktig, men mange har erkjent at å rehabilitere og bruke de bygningene vi allerede har er et like viktig grep. Da får man både kuttet utslipp og redusert forbruket av nye ressurser, sier Elisabeth Kolrud, leder for bærekraft i Asplan Viak.

- Ved å rehabilitere bygg og gjenbruke materialer istedenfor å bygge nytt får vi umiddelbare utslippskutt, som er helt avgjørende om vi skal klare å nærme oss klimamålene i Paris-avtalen, sier Kolrud.

Det er altså lurt, men problemfritt? Nei, det er det ikke, sier Kolrud.

- Det er ikke bare rosenrødt. Det for eksempel mye mer risiko knyttet til det å rehabilitere sammenlignet med å bygge nytt. Og mange leietakere ønsker seg helt nye lokaler. Så her må det omstilling til fra både leietakere, utbyggere og myndigheter. Man må planlegge og prosjektere på en annen måte enn man tradisjonelt har gjort, sier Kolrud.

Innovativ tilnærming

Helland har et sterkt engasjement for det han kaller innovativ transformasjon.

- Jeg mener nøkkelen er å ha en både innovativ og analytisk innfallsvinkel til denne mindre verdsatte arkitekturen. I motsetning til når en bygning er fredet eller vernet, kan man se på oppgaven mye mer åpent og fritt. Man kan behandle det som et slags byggestoff, en struktur som er spennende å bruke og som vi kan være veldig ukonvensjonelle og uredde overfor.

Samtidig mener han erfaring med å lese historiske bygninger også er nyttig når man skal rehabilitere halvgamle bygninger.

- I denne arkitekturen finnes det også en form for lesning, den er bare mye mer åpen  og har et større innovativt aspekt ved seg. En form for struktur og romlig system som det er interessant å finne potensialet i. Her kan bearbeidelsen være radikalt friere, og transformasjonen få et større innovativt aspekt ved seg, understreker Helland.