– Det aller viktigste er at utøverne får gode og rettferdige forhold sånn at den beste vinner de ulike øvelsene i bakke og løype. Og deretter at tilskuerne får muligheten til å oppleve den festen og gleden det er å se verdens beste skiidrettsfolk både hoppe bakken ned og suse gjennom marka, sier ny leder for ski-VM, Åge Skinstad.

Nå er han i gang som daglig leder for ski-VM 2025 i Trondheim, to år før mesterskapet braker løs. Hva trigget ham til å ta denne jobben? 

– Det å være med og sørge for at det blir et supert mesterskap i Trondheim, det er kjempespennende. Det er en jobb som jeg har veldig lyst til å lykkes og gjøre det godt i, og som jeg gleder meg ekstremt til å komme i gang med, sier den ferske VM-sjefen.

Det kan virke som om alt Åge Skinstad tidligere har gjort har lagt grunnlaget for å passe til denne jobben. Han er tidligere eliteløper i langrenn, og fikk sine første verdenscup-poeng nettopp i Trondheim i 1990. Han har lang og bred ledererfaring, både fra idrett og næringsliv. Aller mest kjent for skiglade nordmenn er han kanskje som langrennssjef i Norges Skiforbund fra 2006 til 2015, og som ekspertkommentator i langrenn for NRK.

Ta vare på de som vil jobbe

Ski-VM 2025 skal ta et ekstra ansvar for integrering, mangfold og bærekraft. Skinstad, som kommer rett fra lederjobb i arbeids- og inkluderingsbedriften Hapro AS, brenner for det sosiale bærekraftelementet.

– Jeg vet at det finnes totalt 200.000 mennesker i Norge som har lyst til å jobbe, men som ikke har jobb. Folk som trenger litt hjelp til å komme tilbake i arbeid kan brukes i mange roller hos oss, både i forberedelses- og gjennomføringsfasen. Noen kan jobbe mye, noen litt, og det varierer hva de kan utføre, men i den gruppa håper vi at vi kan finne både frivillige, ansatte og andre støttespillere. Jeg tror at dette kanskje er den største sløsingen som finnes i det norske samfunnet, at vi ikke klarer å ta vare på de som har lyst til å jobbe, men som trenger litt ekstra hjelp til å komme i jobb.

Sosial bærekraft omfatter også likestilling.
– Vi ønsker å levere et rettferdig mesterskap for alle øvelser, og vil blant annet ha flere øvelser for kombinert kvinner. De får ikke lov til å delta i OL i 2026, men her i Trondheim skal de delta med flere øvelser, så det gleder vi oss til.
 

Bygger lag

Å lede et ski-VM er en stor utfordring. Det er mange som skal jobbe og fungere godt sammen, det er frivillige og samarbeidspartnere. Synligheten er stor hvis noe går galt. Skinstad mener en god strategi som leder er å være åpen, transparent og informativ, å være til stede der det er mennesker - og å bygge gode lag.

– Jeg har jobbet mye med lagbygging tidligere, og trives godt med det og å få folk til å funke sammen. Alle er vi forskjellige og kan forskjellige ting. Jeg tror kanskje det viktigste for meg er at det er mest rettferdig å behandle alle ulikt. Hvis du tar utgangspunkt i de forskjellige forutsetningene og kunnskapen som hver enkelt har og bygger opp ut fra det, så kan du få et særdeles godt team som drar i samme retning.

Håper på en kvart million tilskuere

Arrangementet vil få lokal betydning i Trondheim, regional betydning i Trøndelag og en nasjonal betydning for Norge, mener Skinstad. Selve mesterskapet skal preges av folkefest, og på veien dit ønsker ski-VM å skape engasjement og glede for folk i alle aldre, familier – og ikke minst få de 40.000 studentene i Trondheim med på laget.

– Nordmenn generelt og trøndere spesielt er flinke til å besøke idrettsarrangementer. Ski-VM i Trondheim i 1997 er vel det mest besøkte hittil, så om vi ikke klarer like mange som da, håper vi på å få inn kvart million mennesker i løpet av de ti dagene. Da er det plass både i og rundt bakken, på stadion og rundt løypene, og vi skal sørge for aktiviteter som gjør at alle typer mennesker har lyst til å komme.

VM-opplevelser gir motivasjon

Han husker med glede egne erfaringer med VM. Som tilskuer under ski-VM i Oslo i 1982, den gang 17 år gammel og aktiv skiløper, opplevde han masse folk og liv blant publikum. I Trondheim i 1997 var han for første gang på jobb som langrennsekspert i NRK. - Det var ekstremt morsomt, det husker jeg nesten som om det var i går, og dette gir meg jo ikke noe mindre lyst til å få til et bra arrangement. 

Under ski-VM i Oslo i 2011 var han landslagssjef for langrenn, i tett samarbeid med hopp og kombinert. Da så han hva arrangementet betydde for utøverne, de andre lederne, tilskuerne og sponsorer.
– Så vi skal skape et arrangement også i 2025 som betyr noe for så mange som mulig, og som folk skal huske i lang tid. VM skal være et høydepunkt. Folk skal glede seg til å være en del av det, kanskje bruke tida i forkant til å komme seg i god form sjøl. Vi skal jobbe med teambygging – vi trenger mellom 2500-3000 frivillige, så det blir en mulighet for mange til å være med på festen, også fra innsiden, sier Skinstad.

Et anlegg for byens befolkning

Trondheims hovedanlegg for vinteridrett gjøres i disse dager klart for ski-VM i 2025. Anlegget i Granåsen ble bygget til VM på ski i 1997, og det var nødvendig med en større oppgradering. Det har vært en viktig målsetting for prosjektet at Granåsen skal være et helårsanlegg for hverdagsbruk, samtidig som det skal brukes til konkurranser og profesjonell trening.

- En stor investering som dette må komme byens befolkning til gode. Granåsen blir et senter for hverdagsaktivitet, men også en arena for de store mesterskapene, sier sivilarkitekt og oppdragsleder Leif Arne Skei i Asplan Viak.

I team med NCC bygger selskapet nå hopparenaen, skibru til Litjåsen og flytting av skiskytterstadion, i tillegg til å tilrettelegge området for å binde det hele sammen. Og fristen nærmer seg.

- Allerede fra 1. februar skjer det første hoppet i den nye hoppbakken, da blir det en midlertidig brukstillatelse i bakken. Alt annet skal være klart til prøve-VM som er i desember 2023, sier Skei.

Skal tåle hverdagsbruk

Et viktig bærekraftsperspektiv er at anlegget skal stimulere til økt fysisk aktivitet. Ved å være et attraktivt tur- og treningsområde for byens befolkning, kan nye Granåsen bidra til bedret folkehelse.

- Området blir tilrettelagt for bruk både sommer og vinter, og styrker posisjonen som «markaportal». Det er et robust anlegg som vil tåle å bli brukt, og som skal brukes mye. Trappene langs hoppbakkene ble hyppig brukt til trappetrening og skal selvsagt åpnes på nytt, og det blir en aktivitetsflate ved det nye arenabygget som kan brukes til et mangfold av aktiviteter, sier Skei.

Han legger til at den nye skibrua til Litjåsen gir tilgang til «snillere» traseer enn dagens ganske bratte konkurranseløyper i Granåsen. – Det gjør løypenettet mer variert, og blir et flott tilskudd både for folk flest, for paraidrettene og for toppidretten.

Les mer om prosjektet her Granåsen Idrettspark - Asplan Viak

Mindre klimaavtrykk

Anlegget og infrastrukturen skal kunne takle store arrangement, men en del av dette ville blitt sjeldent brukt. Til store internasjonale mesterskap skal midlertidige løsninger bli tatt i bruk for å romme mer publikum. De siste 3000 plassene på tribunene er innleide tribuner. 

– Dermed tar prosjektet på alvor at det vi ikke trenger i hverdagen, det skal vi ikke bygge permanent. Vi legger til rette for, men bygger ikke. Det man ikke bygger, forsvinner ofte fra miljøregnskapene, men er reelt sett viktige for klimaavtrykket av virksomheten vår, sier oppdragslederen.

Samarbeid om gode valg

Gjennom en samspillsmodell har Asplan Viak samarbeidet tett med NCC og Trondheim kommune om utformingen av idrettsparken.

- Trondheim kommune har høye miljøambisjoner, og har lagt stor vekt på bærekraft i valg av løsninger, byggemetoder og materialer. Robusthet og varighet har vært viktig, sier Skei.

Han viser blant annet til formingsveilederen for Granåsen idrettspark. Ifølge den skal material- og formkarakteren være «nøktern, robust og tiltalende som helhet». Det skal være mye bruk av tre, og andre materialer skal fremstå i sin naturlige form.

-Dette er med på å sikre helheten, og gjør at de nye byggene vi har tilført, har klart slektskap med langrennsarenaen som var bygd av andre arkitekter og entreprenører fra før, sier han.