Asplan Viak har på oppdrag for Miljøstiftelsen Zero gjort en energianalyse for kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, for å se på hvordan energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan dempe presset på strømnettet.

– Vi har sett på hva vi kan gjøre lokalt for å lette presset på nettet, forteller prosjektleder Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak. – Mange steder i Norge har strømnettet verken ledig kapasitet til at vi kan elektrifisere eksisterende fossilbasert industri eller til å etablere ny industri- og næringsvirksomhet, og det er alvorlig for næringsutviklingen og for norske arbeidsplasser. Det er heller ikke planlagt nok ny strømproduksjon som vil klare å dekke det økende behovet.

Bør sikte mot eneboliger og småhus

– Siden bygningsmassen i Norge består av mange småhus og eneboliger, bør vi også rette tiltakene dit for at det skal monne. Vi har beregnet effekten av å etterisolere hus, skifte ut gamle vinduer, bruke mer fjernvarme, etablere bergvarmeanlegg og solcelleanlegg for å redusere behovet for strøm fra strømnettet, sier Ramstad.

I analysen Asplan Viak har gjort for Miljøstiftelsen Zero får man oversikt over hvilke tiltak som frigjør kapasitet i strømnettet når det er kaldest ute, når hovedsikringen og strømnettet dirrer.

– Med mer innsikt i hvilke lokale tiltak som kan frigjøre kapasitet i strømnettet, vil vi være i stand til å gjennomføre de tiltakene som monner mest, sier fungerende fagansvarlig for energi Tone Endal i Zero.

Metoden Asplan Viak har brukt, er fleksibel med tanke på videre utvikling og detaljering, og kan utvides til å gjøre tilsvarende analyser på nasjonalt nivå. Den gjør det mulig å analysere behovet for energieffektivisering i et bygg i detalj, og viser konkrete muligheter for lokal energiproduksjon. Fordelen er at man både stedfester og tallfester hvilke tiltak man trenger.

Kapasitet i den kaldeste vintertimen

Asplan Viak har utarbeidet ulike scenarier i forbindelse med analysen, med utgangspunkt i en referansesituasjon, og sett på både hva man bør gjøre for å frigjøre kapasitet i strømnettet den kaldeste vintertimen (topplasttimen eller makseffekt), og for å frigjøre kapasitet gjennom hele året.

For den kaldeste vintertimen vil de viktigste tiltakene være å få større utbredelse av bergvarme, oppgradere bygningsmassen og mer bruk av fjernvarme. I tillegg vil fyring med ved og biobrensel (flis og pellets) hjelpe, men dette er ikke en del av studien. I et ambisiøst, men realistisk, framtidsscenario for 2030 som er i tråd med regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, vil man frigjøre ca. 117 MW (20 prosent) fra strømnettet i topplasttimen.

For å frigjøre kapasitet i strømnettet i form av energi gjennom hele året vil kombinasjonen bergvarme og sol monne mest, deretter bergvarme, luft-til-luft-varmepumper, solceller, oppgradering av bygningsmassen og fjernvarme.

Scenarioene for disse tiltakene legger opp til stor utbredelse av de enkelte tiltakene. Hensikten er å vise potensialet og hva som er mulig på lang sikt, for eksempel innen 2050.