Skrevet av Bente Bang Ødegård
– For forsvarssektoren er det viktig å se på klimaendringer i sammenheng med andre store trender i verden, som ny teknologi og geopolitikk, for å forstå hvordan helheten vil endre trusselbildet og påvirke Norges forsvarsevne, sier Øyvind Albert Voie, forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: FFI
Del artikkel
Polhavet kan bli isfritt innen 2040. Det kan føre til mer aktivitet i nordområdene, og få konsekvenser for Forsvaret og den nasjonale sikkerheten i årene som kommer.
Verden står overfor enorme klimaendringer, noe som har blitt understreket på klimatoppmøtet COP27 i Egypt nylig. Klimaendringer er også et av områdene regjeringen har bedt en ny forsvarskommisjon vurdere med tanke på sikkerhet og beredskap i de neste 10-20 årene. Hvordan vil disse endringene påvirke forsvarssektoren og Norges sikkerhet i årene fremover?
– Konsekvensene av klimaendringene kan bli store og påvirke oss direkte med tørke, ekstremvær og naturkatastrofer. Dette studeres av sivil sektor. For forsvarssektoren er det også viktig å se på klimaendringer i sammenheng med andre store trender i verden, som ny teknologi og geopolitikk, for å forstå hvordan helheten vil endre trusselbildet og påvirke Norges forsvarsevne, sier Øyvind Albert Voie, forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Hans avdeling, Avdeling Totalforsvar, jobber blant annet med sivilt-militært samarbeid, og leverer i disse dager en rapport med innspill til Forsvarskommisjonen.
Nordområdene i endring
Voie mener klimaendringene må sees på som en såkalt trussel-multiplikator for Forsvaret og Norge. Det vil si at klimaendringer kan påvirke natur og samfunn slik at det skaper eller forsterker konflikter, for eksempel gjennom tørke, heving av havnivået og begrenset tilgang på naturressurser.
Spesielt nordområdene er viktig i denne sammenhengen. Her ser vi allerede effektene av klimaendringer.
– Ekspertene forventer at polhavet er isfritt innen 2040. Det betyr at det blir mer menneskelig aktivitet der i form av mer skipstrafikk, og mer fiske fordi fiskebestanden flytter nordover etter isen. Naturressurser som olje og mineraler vil tiltrekke selskapers og staters interesse med mulighet for flere interessekonflikter, og i så fall er det sannsynlig med en militarisering av Arktis, sier Voie.
Han påpeker at det i nordområdene stort sett har vært et godt samarbeid mellom de arktiske nasjonene. For framtida må vi se dette i sammenheng med andre ting som skjer i verden, som krigen i Ukraina. Om det skulle gå dårlig for Russland, og de ikke får anledning til å seile ut i Svartehavet, er nordområdene den eneste muligheten de har.
– Summen av all denne aktiviteten betyr at det blir mer å passe på for kystvakten framover, og det kan oppstå konflikter rundt uttak av naturressurser, sier Voie.
Forsvaret har en del terrenggående materiell som er avhengig av at det er tele i jorda for å ha god mobilitet. – Hvis det blir opptil fire grader varmere i nordområdene, så vil det få store effekter på i hvilken grad man kan bevege seg i terrenget, sier Øyvind Albert Voie. Foto: Forsvaret
Sikre alternative energiformer
Forsvarets infrastruktur og materiell påvirkes av klimaendringer. For eksempel har Forsvaret en del terrenggående materiell som er avhengig av at det er tele i jorda for å ha god mobilitet.
– Hvis det blir opptil fire grader varmere i nordområdene, så vil det få store effekter på i hvilken grad man kan bevege seg i terrenget – det kan bli vanskelig å forsere myrer hvis det blir mildere.
Videre bør man se på viktig infrastruktur og sikre at dette fungerer under de kommende klimaendringene. Det er av stor betydning for Forsvaret å sikre tilgang på energi. Her bør man se på muligheten for å utnytte lokal fornybar energi, og andre alternative energiformer.
– Det kan være uklokt å satse kun på fossilt drivstoff, fordi det kan dukke opp uventede årsaker til at dette blir mindre tilgjengelig. For eksempel kan infrastrukturen for fossilt drivstoff bli redusert i forbindelse med det grønne skiftet. Nå ser vi en energikrig i forbindelse med krigen i Ukraina, og det er ikke vanskelig å forestille seg at noe tilsvarende kan skje i framtida, sier han.
Forsterker trusselbildet
Selv om det er vanskelig å si at akkurat det ene eller det andre vil skje av konflikter, er man enig internasjonalt om at klimaendringer er en trussel-multiplikator. Endringene forsterker eller forskyver hva man må ta hensyn til i arbeidet for nasjonal sikkerhet.
– Klimaendringene legger en ekstra byrde på verdens nasjoner og mennesker. I kjølvannet av dette kan det oppstå konflikter, der både statlige og ikke-statlige aktører tar ukloke valg for å tjene egne interesser. Så klimaendringene vil sannsynligvis føre til en økning av eksterne trusler, også noen uforutsigbare, sier Voie.
Han legger til at nedgangstider og uforutsigbar økonomi også er sannsynlige følger av klimaendringer og konflikter. Dette kan få betydning når fremtidens forsvarsbudsjetter skal etableres.
Kutte utslipp uten å miste forsvarsevne
Som alle andre sektorer opplever også forsvarssektoren krav fra samfunnet om å bidra inn i det grønne skiftet.
– Vi skal være med og bremse klimaendringene, det er viktig. Vi har en del tanker om hvordan Forsvaret kan kutte sine klimautslipp, sier forskningslederen og viser til FFI-rapporten fra i fjor høst om akkurat dette.
Rapporten er skrevet av forskerne Simen Kirkhorn og Brynjar Arnfinnsson på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Den konkluderer med at Forsvaret kan redusere utslippene av klimagasser med 15-30 prosent, uten at det går ut over forsvarsevnen.
Rapporten viser til en rekke tiltak som kan gjøre Forsvaret mer miljøvennlig enn det er i dag. Økt bruk av batterier, naturgass og mer simulatorøving i stedet for ha flyene i lufta, er noen av tiltakene som foreslås.
Øyvind Albert Voie mener klimagassutslipp må få en mer framtredende rolle når Forsvaret skal velge utstyr og løsninger for framtida.
– Materiellet Forsvaret kjøper har lang levetid. Når Forsvaret kjøper et skip eller et fly, eller velger en måte å løse en oppgave på, skal det brukes i mange år. Hvis vi velger løsninger som ikke er energieffektive de kommende årene, kan det binde forsvarssektoren til høye kostnader og høye utslipp i lang tid, sier han.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Forsvarssektorens egen forskningsinstitusjon, med 800 ansatte, deriblant 550 forskere.
Forskningsvirksomheten er prosjektbasert, og hvert prosjekt har klare praktiske formål.
Arbeidet omfatter alt fra analyse av Forsvarets oppgaver, den sikkerhetspolitiske situasjonen og sivilsamfunnets sikkerhetsutfordringer, til råd rundt anskaffelse og bruk av militært materiell. Dette omfatter også utvikling av nye løsninger.
Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen
Forsvarskommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i desember 2021, og ledes av statsforvalter Knut Storberget.
Skal vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv.
De to kommisjonene skal komme med forslag til utvikling og prioriteringer både i forsvarssektoren og i sivile beredskapssektorer. Begge skal levere rapporter i 2023.
Asplan Viak sammen med NTNU Samfunnsforskning bistår Totalberedskapskommisjonen med å gjennomføre samfunnsøkonomiske vurderinger av kommisjonens anbefalinger og tiltak.
Del artikkel
Kontakt
Bente Bang Ødegård
Kommunikasjon
Sandvika
+47 480 24 287
