Kommunenes ansvar for innbyggernes sikkerhet øker. I tillegg koster det enormt med gjenoppbygging og reparasjoner av infrastruktur og bygninger.

– Kommunene bør tenke på klimatilpasning i alt de gjør, det er den nye normalen. De må sikre at det de planlegger og bygger står seg i fremtidens klima, og ikke bygge seg inn i problemer, sier Mariann Sæbø Wagner, fagansvarlig for overvann i Asplan Viak. 

Kartlegge farer

Overvann, ras og skred er de naturfarene som dominerer når vi snakker om klimatilpasning i Norge. I tillegg til et klima i endring, fører urbanisering og nedbygging av naturområder til økt press på avløpssystemer og vassdrag. 

– Først og fremst trenger kommunene å skape seg et helhetlig overblikk over utfordringer i egen kommune, så de vet hva de skal sikre seg mot. Det lønner seg alltid å forebygge i stedet for å reparere. Men forebygging kan også være kostbart, derfor må forebygging skje basert på et godt kunnskapsgrunnlag slik at ressursene brukes riktig. Mye starter i planfasen med å gjøre kartlegginger og risikoanalyser som tar høyde for klimaendringene, sier Wagner.

Naturbaserte løsninger

Neste steg er å vurdere tiltak som ruster lokalsamfunnet bedre for framtidig ekstremvær. Et godt forebyggende tiltak vil ofte være naturbaserte løsninger – løsninger som etterligner naturen. 

– Det er i naturen man finner det beste klimaforsvaret. Løsninger som er koblet mot natur løser flere problemer samtidig. Det kan være å bevare mer natur, restaurere natur, eller å bruke naturbaserte løsninger for å håndtere overvann, som bekkeåpning eller blågrønne tak, sier Wagner.  

Vega scene – et blågrønt tak midt i byen

Hun legger til at det er vanskelig å komme utenom tekniske løsninger, i kombinasjon med naturbaserte løsninger: harde konstruksjoner som flomvoller, kulverter og rør. Spesielt når man skal sikre det som allerede er bygd, kanskje uten at det da ble tatt nok hensyn til risiko for ekstremvær.
 

Krever kompetanse og ressurser 

Nye presiseringer i plan- og bygningsloven og TEK strammer inn kravene. Blant annet står det nå eksplisitt at utbyggere skal infiltrere og fordrøye overvann på egen tomt. For kommunene kan arbeidet med klimatilpasning være krevende. 

– De forteller oss at typiske utfordringer er manglende kompetanse, manglende ressurser og finansering, og udefinerte ansvarsforhold. At det kan være vanskelig å få klimatilpasning forankret politisk, å få til en felles forståelse av hvor viktig det er. Pengene som må bevilges til dette slåss mot skoler og sykehjem, så det er tøffe prioriteringer å ta. Det er gjerne lettest å få til i en kommune som har opplevd ekstremvær før - det er en tendens til å tenke at det ikke skjer hos oss, sier Wagner.

Selv jobber hun i flere prosjekter hvor hun gir råd om klimatilpasning sammen med kollegaer med forskjellig fagkompetanse i Asplan Viak. 

– Mange av disse utfordringene må løses på tvers av fag, vi må ut av siloene vi er vant til å være i. Det gjelder både for kommunene og oss. Vi opplever at kommunene etterspør oppdragsledere med tverrfaglig innsikt, som har en forståelse for sammenhengene. Det er fint å kunne bidra med et sterkt tverrfaglig team med høy fagkompetanse som kan hjelpe kommunene å navigere, og kanskje også hjelpe dem til å jobbe tverrfaglig sammen. 
 

Fakta: Klimaendringer og ekstremvær

Dette er noen av de alvorlige utfordringene klimaendringene fører med seg:

• Mer nedbør og problemer med overvann
• Mildere vintre og endringer i sesongvariasjoner
• Hyppigere hetebølger og tørkeperioder
• Stigende havnivå og økt fare for flom
• Økt risiko for ras og erosjon
   

(Kilde: Asplan Viak)