Tekst: Bente Bang Ødegård

Veldig mye av det som skjer med strømprisene nå, er styrt av at vi har ekstremt høye gasspriser i Europa, forklarer Marius Holm Rennesund. Han er samfunnsøkonom og partner i THEMA, med ansvar for prisprognoser for kraftmarkedet i Norden, Baltikum og Europa.

– Det er flere grunner til at gassprisene har vært og er høye. Vi hadde en vinter med lite fornybarproduksjon, som gjorde at gass ble mye brukt, og det var relativt kaldt. Gasslagrene ble ikke fylt, særlig var det Gazprom som ikke leverte. Vi så også at asiatiske land og spesielt Kina prøvde å ta igjen noe av den tapte vareproduksjonen under Covid, og det krever energi og spesielt gass, sier han. 

Markedet mener gassprisen nok skal ned igjen, og det vil hjelpe norske forbrukere også. Det er likevel et åpent spørsmål hvor fort og hvor mye den går ned, og hva som blir den nye normalen når vi skal vekk fra russisk gass.

– Men CO2-prisen, som også gjør at det koster å produsere gasskraft, den skal nok ikke ned, for der har EU strammet til kvotetaket. Så der kommer vi til å ha priser på dagens nivå også fremover.
 

Fortsatt store prisforskjeller

Statnetts prognose viser at vi går mot et kraftunderskudd i Sør-Norge i 2026, og nylig oppdaterte de kraftsituasjonen til «stram» for Sør-Norge allerede nå til vinteren. Rådgiverne i THEMA heller mer mot at kraften går omtrent i balanse mot slutten av 2020-tallet, men mindre overskudd betyr i praksis fortsatt høye priser i sør.

– Vi har mye kraft i Midt- og Nord-Norge som vi ikke får transportert til Sør-Norge fordi vi har for dårlig nett fra nord til sør. Sør-Norge er sterkere påvirket av det som skjer på kontinentet, fordi alle kablene går inn i sør. I tillegg har vi hatt et tørt år i sør, det presser opp prisen. I nord har det vært normalt med nedbør, men når ledningen går full slik at de ikke klarer å eksportere det til Sør-Norge, så blir det på en måte innestengt kraft der, og de må sette ned prisene for å bli kvitt den, sier Holm Rennesund.

Statnett har fått konsesjon for å bygge ut nettet med en linje over Sognefjorden.
– Den vil bidra ordentlig til transport av strømmen, men den kommer ikke før i 2027/28. Vi tror det kommer til å forbli store prisforskjeller mellom sør og nord i Norge frem til slutten av 2020-tallet.

- Havvind en nøkkelteknologi

I Norge har det vært full stopp for utbyggingen av vindkraft, etter at alle konsesjoner ble stanset i 2019. Nå har Regjeringen åpnet opp for konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekt, dersom vertskommunen samtykker til det.

– For å unngå kraftunderskudd må vi investere i ny kraftproduksjon i Norge. Vi har ikke ønsket å bygge ut vindkraft på land, og vi bygger ut stort sett bare småskala vannkraft. Men fra ca. 2030 kommer havvindproduksjonen og bedrer balansen igjen. Vi tror at havvind blir en nøkkelteknologi, men det tar tid og det koster, sier Holm Rennesund.

– Når forbruket øker og det ikke legges til rette for økt produksjon, så spiser vi opp det kraftoverskuddet som vi har i dag. Hurdalsplattformen sier at Norge skal ha kraftoverskudd, lave kraftpriser, og samtidig legge til rette for ny grønn industri. Vi er nødt til å elektrifisere hvis vi skal nå klimamålene, og legge til rette for grønn industri som batteriindustri og hydrogenproduksjon. Da øker strømforbruket. Hvis vi da ikke følger opp med å produsere mer strøm, går ikke den ligningen opp.
 

Sløser med oppvarmingen

Men fram til vi får store volum med kraft fra havvind, hva kan byggeiere gjøre for å få ned strømregningen? Ifølge Holm Rennesund er det slik at vi nordmenn bruker mye mer strøm til oppvarming enn det resten av Europa gjør. Der bruker de gass, eller har utvikla fjernvarmesystem som i Sverige.

– Det som monner er alle tiltak du kan gjøre for å få ned oppvarmingskostnadene dine – gjennom isolering, varmepumpe eller å skru ned temperaturen en grad. Strømprisen i sommer kommer antakelig til å være høyere enn vanlig vinterpris, men du kommer ikke til å merke det like sterkt som i vinterhalvåret fordi vi vanligvis ikke bruker noe særlig til oppvarming om sommeren. Så det å se på andre måter å varme opp byggene på, er nok det viktigste vi kan gjøre.

Energi er mer enn strøm

Randi Kalskin Ramstad er rådgiver i Asplan Viak og førsteamanuensis II ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU. Hun er enig med Holm Rennesund i THEMA i at oppvarming er det som krever mest energi, og mener byggeiere må tenke nytt rundt strømforbruk for å få ned regningen.

– Oppvarming er det som krever aller mest energi, og energi er mye annet enn strøm! Vi må finne alternative måter å varme opp husene våre på, måter som nesten ikke vises på strømregninga, og som belaster strømnettet minst mulig de kaldeste vinterdagene. Til oppvarming kan vi bruke grunnvarme, fjernvarme, andre typer varmepumpeløsninger, og fyre med ved. Så kan vi bruke strøm kun til det som må ha strøm for å virke; lys, TV, pumper, slike tekniske ting, sier Kalskin Ramstad.
 

Selvforsynt blir vanlig

Med dagens og framtidas energisituasjon og strømpriser tror hun at alternative energikilder vil bli standard på alle bygg. Hun mener at alle bygg bør være mest mulig selvforsynt med lokal energi, som solceller og grunnvarmeløsninger.

– Kunnskapen vi nå har om for eksempel grunn- og bergvarme, er underkommunisert. Det handler om å utnytte varme som er lagret i jord, berg eller grunnvann. Det er en kortreist og verdifull ressurs som bør utnyttes, og en viktig brikke i det fornybare samfunnet. Hvis vi unngår å varme opp byggene med strøm, så kan vi spare klimaet for store mengder CO2-utslipp, sier hun.
 

Grunnvarme og lagring av sommervarme

Så hvordan fungerer egentlig dette med grunn- og bergvarme? Kalskin Ramstad forklarer: – Det vanligste er å utnytte varmen i berget via et borehull – en energibrønn – sammen med en væske-vann-varmepumpe, men det går også an å bruke berggrunnen som et varmelager fra sommer til vinter. Dette kalles en GeoTermos og er gjort ved Fjell skole i Drammen.

– Du borer hull femti meter ned i fjellet og plasserer hullene tett sammen. Om sommeren lagres sommervarmen fra utelufta, som har blitt ytterligere varmet opp med en solcelledrevet varmepumpe. Det oppvarmede vannet blir sendt ned i hullene i slanger, slik at det hele blir en stor, varm steinklump. Om vinteren sirkulerer vannet i slangene ned i borehullene og skolen varmes direkte opp med berglagret sommervarme.

Selv har hun grunnvarme og varmepumpe både hjemme og på hytta. Borehull ned i berget på hytta, og jordsløyfer en meter ned i plenen hjemme.

Har hatt billig strøm

– Vi har ikke utnyttet muligheten med grunnvarme og varmelagring godt nok, fordi vi har hatt billig strøm og mye vannkraft i Norge. Investeringskostnaden skremmer mange, men det er ikke spesielt dyrt heller, sammenlignet med strømprisene vi har nå. Det er billigst å installere grunnvarme når du bygger nytt, men det er ganske enkelt å gjøre det i eksisterende bygg også, hvis du har en vannbåren varmeløsning, som gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektor.

Kalskin Ramstad viser til at grunnvarme kommer i full fart i hele Europa og andre deler av verden, som Kina. Sverige er ledende, og Finland kommer voldsomt. Europa skal som kjent gjennom et stort energiskifte, noe vi merker på lommeboka i Norge også fordi vi henger sammen med Europa med kabler. Da er grunnvarmeløsninga et lønnsomt tiltak.

– Dette kan realiseres raskt sammenlignet med nye kraftutbygginger og kraftledninger. Norge er fullt av harde steinsorter som granitt og gneis, som er perfekte å lagre varme i. Potensielt kan vi varme opp alle norske hus med denne teknologien, slik Sverige i stor grad har gjort. Dette sparer masse natur, og gjør det billigere for både forbrukerne og samfunnet. Strømmen kan vi da i stedet bruke på ny industri og transport.  
 

Gjør bygget tett

Som rådgiver i Asplan Viak er Kalskin Ramstad også opptatt av hvordan byggeiere kan minske behovet for energi i bygget.
–  Både i nybygg og eldre bygg er energibruken knytta til hvor godt isolert vegger og vinduer er. Som rådgivere sier vi alltid at bygningsskallet skal være best mulig, sier hun.

Det går også mye energi til tekniske installasjoner som lys, store vifter, aggregater og pumper. Byggeier bør derfor velge energieffektive tekniske installasjoner. – Dette er spesielt viktig når strømmen er som dyrest, som på de kaldeste dagene og enkelte tidspunkt på døgnet der pumper og aggregater starter opp. Det er mye å spare på fleksibel og god drift, sier Kalskin Ramstad. 
 

Fleksibilitet for framtida

Rådgivere for bygg og energiløsninger må ta høyde for at framtida er usikker, og planlegge for dette.

– Det vi vet er at strømprisen nok skal fortsette å være høyere enn den har vært før, og i tillegg er det kapasitetsmangel i strømnettet. Da er det viktig å få ned energibruken, men også å utnytte mest mulig lokal energi optimalt. Vi vet også at det kommer mye solceller og varmepumpeløsninger, og kanskje batteriløsninger etter hvert. Målet vårt er å få alt dette til å virke godt sammen, både i selve bygget og byggene rundt, men også sammen med resten av energisystemet. Vi må energi-planlegge for framtida, sier hun.

– Det kommer til å bli ti spennende år foran oss – minst! Vi klarer ikke å spå alt vi trenger å vite om framtida. Da er det lurt å tenke fleksibilitet, og ikke basere et bygg bare på strømoppvarming, for da har du låst det. Det er billigere å gjøre de riktige valgene nå, enn å måtte endre på dem senere.