– De mange dødsulykkene vi dessverre har hatt i vår og sommer gir grunn til bekymring, sier Guro Ranes. Hun leder avdelingen med nasjonale oppgaver knyttet til trafikksikkerhet i divisjonen Transport og samfunn i Statens vegvesen. Avdelingen har medarbeidere rundt om i hele landet.

Noe av det hun trekker frem fra dødsulykkene i sommer er de mange motorsykkelulykkene.
– En av fire som omkom i trafikken kjørte motorsykkel. Dette er en veldig utsatt trafikantgruppe. Det går minst like fort som i bil, men de har ikke noen beskyttelse, verken karosseri, bilbelte eller kollisjonspute. Derfor blir det fort veldig alvorlig når det først går galt.

De mange ulykkene henger til dels sammen med at det har vært en økning i antall motorsykler på veien. Noe av det kan kobles til pandemien: mange fant fram MC-førerkortet og mange kjøpte seg ny motorsykkel da de plutselig hadde flere ferieuker der de ikke kunne dra til utlandet.

Tre ganger så mange eldre døde

Et annet særtrekk ved dødsulykkene i sommer er det store antallet eldre, det vil si 65 år eller eldre, som døde i trafikken sammenlignet med i fjor.

– Befolkningen eldes, og de over 65 år er aktive og deltar mer i samfunnet enn for noen tiår siden, noe som også betyr at de er ute i trafikken. Vi har en hypotese om at eldre var mindre ute i samfunnet enn andre aldersgrupper under pandemien, men vi vet ikke nok om det ennå. Sammenhengene som kan forklare økningen i antall drepte i trafikken er veldig komplekse, sier Ranes.

Statistikken viser også at det i sommer har vært mange trafikkulykker med mer enn én omkommet – mange ulykker med to. Dette er uvanlig, men ikke noe vegvesenet har en god forklaring på ennå.

Opp 40 prosent fra i fjor

Også for hele året 2022 så langt har det vært mange dødsulykker i trafikken sammenlignet med fjoråret. Ved utgangen av august i år var 89 personer omkommet, noe som allerede er ni personer flere enn i hele 2021. For perioden fra januar til august er dette om lag 30 prosent flere omkomne enn i fjor.

De som omkommer er ofte voksne menn. Bare 20 av de 89 som har omkommet på veiene hittil i år, er kvinner. Igjen kan dette delvis forklares med at det er flere menn enn kvinner ute i trafikken.

Det er forskjell på utviklingen i fylkene. Mens Viken holder seg stabilt høyt på den dystre statistikken, er Oslo og Møre og Romsdal fylkene der færrest dør i trafikken, også i år. Nordland, Vestfold og Telemark og Rogaland har den største økningen sammenlignet med fjoråret.

Statens vegvesen oppfordrer sterkt alle sjåfører til å holde oppmerksomheten på veien, bruke bilbelte, holde fartsgrensa og kjøre etter vær- og føreforholdene – og selvsagt kjøre rusfritt.

Langsiktig arbeid

Selv om dødsulykkene så langt i år er mange flere enn året før, viser tallene over tid at det forebyggende og kunnskapsbaserte trafikksikkerhetsarbeidet som har blitt gjort av mange aktører over lang tid har gitt resultater. I 2021 hadde Norge for sjuende året på rad færrest drepte i veitrafikken i Europa i forhold til innbyggertallet, etterfulgt av Sverige, Storbritannia og Sveits.

– Fjoråret var statistisk sett uvanlig med få omkomne. Vi har sett det før at vi har fått tilbakeslag, men vi har fortsatt tro på det kunnskapsbaserte, målretta og langsiktige arbeidet, og vet at det gir resultater. Derfor er det viktig å holde på de planene som er lagt. Men hvis det er noe vi kan gjøre mer av eller i tillegg, så vurderer vi selvfølgelig det, sier Ranes.  

Tiltak som redder liv

Statens vegvesen har ansvaret for hele spekteret av tiltak rettet mot både vei, trafikanter og kjøretøy. Ranes mener vi har en stor fordel at Norge har en statlig aktør som kan se helheten og sammenhengen i arbeidet med trafikksikkerhet.

Vegvesenet har blant annet ansvaret for å utarbeide Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. Sammen med Politiet, Trygg trafikk, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunene og mange flere statlige og frivillige aktører lager de en samla helhetlig plan for å øke sikkerheten.

Tiltaksplanen for 2022-2025 er delt inn i innsatsområder og inneholder 179 konkrete tiltak, for eksempel tiltak rettet mot barn og ungdom, fart, rus, uoppmerksomhet, bilbeltebruk, møteulykker og utforkjøringer.

Sikre veier

Videre har Statens vegvesen, sammen med Nye Veier, ansvaret for å planlegge og bygge ut europa- og riksveinettet, og ikke minst å drifte og vedlikeholde dette vegnettet. Her skal de levere både god framkommelighet, høy sikkerhet, og ivareta miljøhensyn.

– Når vi bygger ny vei så skal den være sikker, det ligger i bunn. Premissene for sikkerhetsnivået som skal være på en ny vei er innebygd i vegnormalene. Et eksempel kan være at fordi vi vet at møteulykker er veldig alvorlige, så skal det være midtrekkverk på nye veiprosjekt når trafikkmengden (målt i årsdøgntrafikk) er mer enn 6000 kjøretøy i prognoseåret, sier Ranes.