Skrevet av Birgitte Dørum
Taket på Vega Scene er et vellykket eksempel på et blågrønt tak som håndterer overvann og styrker det biologiske mangfoldet med stedegen “Oslofjord-natur”. Foto: Åse Holte / Asplan Viak
Del artikkel
Naturen er under press, og mange arter er truet. Nå blir stadig flere oppmerksomme på at det går an å gjøre noe med det.
- Jeg har jobbet med plan og landskap i 23 år, og i løpet av den tiden har prisen for å sprenge og flytte en kubikk norsk fjell sunket dramatisk. Det er del av en lang, historisk trend. Det er som om naturen og landskapet har mistet all motstandskraft, sier Espen Evensen Reinfjord.
Han er regionleder for analyse, plan og landskap i Asplan Viak, og stod på scenen under arrangementet Grønn Praksis under Miljøuka i Kristiansand nylig. Her var han én av flere foredragsholdere som snakket om hvordan man kan få kontroll på arealbruken i kommunene og lykkes med å oppnå arealnøytralitet og naturmangfold.
Espen Evensen Reinfjord, regionleder for analyse, plan og landskap i Asplan Viak. Foto: Asplan Viak
Summen av inngrep
Dagens situasjon viser at områder bygges ned i høyt tempo i Norge, og mellom 2000 og 3000 arter er nå klassifisert som truet. FNs naturavtale innebærer at 30 prosent av all ødelagt natur skal være i ferd med å bli restaurert innen 2030, og det er et ambisiøst mål. Reinfjord påpeker at vi er vant til å kunne forsyne oss av naturen etter behov, og at det mangler en totaloversikt over hva summen av inngrep gjør med naturen. Et eksempel er hyttebygging, der det ufortrødent bygges mellom 4000 og 6000 hytter hvert år i norsk natur. Geografiske analyser fra fjellområdene ved Geilo, Hemsedal og Valdres viser tiår for tiår en stadig økende mengde av ikke bare hytter, men også boder, uthus og garasjer. Det bygges ut 7 ganger så raskt nå som for 50 år siden. Av fritidsbebyggelse er nå 100.000 slike bygg registrert i kartbasene.
- Dette en ønsket utvikling, summen av politiske vedtak, med gode intensjoner i hvert enkelt tilfelle. Men ingen har oversikten over konsekvensene av summen av alle disse enkeltvedtakene, sier Reinfjord.
Ny metodikk
Denne måten å forvalte areal på har ført til at Norge ikke lenger kan kalles et villmarkspreget land, sier Reinfjord. Til det er inngrepene for mange og for store.
- Hvor stort problem det egentlig er, går det selvsagt an å diskutere, men faktum er at vi har en klimakrise og en naturkrise som henger tett sammen. Vi i Asplan Viak ser at det er i ferd med å vokse fram en annen forståelse for natur og naturens verdi, helt nye tanker i et land der vi er vant til å utnytte naturressurser for økonomisk vinning.
Det er denne erkjennelsen som er grunnlaget for det som kalles arealregnskap, en metode for å tallfeste utbredelse og endringer av arealtyper. Hvis man legger arealregnskap til grunn, ender man ofte opp med en målsetting om arealnøytralitet, sier Reinfjord.
- Det innebærer at man heller bygger der man allerede har begynt å bygge, istedenfor å bruke arealer som er uberørte, forklarer han.
- Det går an å restaurere en industrigranskog sånn at den får et artsmangfold som tilsvarer gammel skog, forteller Espen Evensen Reinfjord. Foto: Asplan Viak
Tilbake til røttene
Et annet verktøy i denne sammenhengen er naturregnskap. Naturregnskap er en metodikk for å kvantifisere kvaliteten på natur. Dette gir grunnlag for å kunne registrere naturtap og naturgevinst, som igjen danner grunnlaget for å kunne stille krav til natur og restaurering i forbindelse med utbygginger.
- Kort fortalt handler det om at grønt er ikke nødvendigvis grønt. En plantasjeskog, for eksempel, har mye mindre verdi enn en gammel skog. Men det går an å restaurere en industrigranskog sånn at den får et artsmangfold som tilsvarer gammel skog.
Asplan Viak jobber med dette temaet på mange nivåer: På overordnet nivå mot kommuner, med mellomstore prosjekter og på enkelttomter med metodeutvikling for Futurebuilt, som er et innovasjonsprogram for bærekraftige bygg.
- I praksis har vi i Asplan Viak vist dette på taket på Vega scene i Oslo. Der har vi, på 30 ganger 30 meter, bygd et nytt Oslofjorden-økosystem, som nå teller 120 arter. Restaurering av natur er fullt mulig, sier Espen Evensen Reinfjord.
Vil du vite mer om arealnøytralitet og naturregnskap?
