Nye Langøyene tildeles DOGA-merket

Denne uken ble det klart at Nye Langøyene vinner det prestisjetunge DOGA-merket som er en anerkjennelse til virksomheter som bruker design og arkitektur til å skape verdi for miljø, samfunn og økonomi.

- Dette er veldig stas! Og det er ekstra gøy å vinne DOGA-merket med et naturrestaureringsprosjekt, sier landskapsarkitekt, Kirsti Reinsberg Mørch fra Asplan Viak som har hatt ansvar for prosjektet sammen med vår fagansvarlig, Alf Haukeland.

DOGA-juryen beskriver Nye Langøyene som et kinderegg innen landskapsrestaurering.

- Her har Asplan Viak og Oslo kommune skapt et attraktivt og lett tilgjengelig friluftsområde for befolkningen. Samtidig har de stoppet miljøforurensning og bidratt til å bevare sårbar natur. Med på kjøpet har vi fått nye kunstopplevelser, heter det i juryens begrunnelse.

Fra søppelfylling til badeøy

Etter å ha blitt brukt som Oslos avfallsdeponi i over 40 år, anla kommunen i 1948 en gresslette og badeplass over fyllingen. Langøyene var et yndet utfluktsmål frem til det i 2013 ble påvist høye miljøgifter både under gressletta og på sjøbunnen omkring. Lekkasjer fra det nedlagte deponiet forurenset Oslofjorden.

Oslos politikere besluttet å gjennomføre et større prosjekt for å stoppe forurensningene, verne naturen og restaurere landskapet. Målet for prosjektet var å gjenskape en attraktiv badeøy og samtidig bevare rødlistet og sårbar vegetasjon og skape nye attraktive rekreasjonsområder.

- Dette har vært et teknisk og svært utfordrende landskapsprosjekt med store miljøutfordringer som krevde en alvorlig tilnærming, forteller Mørch.

Nye Langøyene ble gjenåpnet for Oslos befolkning i 2022. Allerede i fjor sommer hadde anlegget over 70 000 besøkende. Ifølge DOGA-juryen demonstrerer prosjektet landskapsreparasjon til etterfølgelse; «Å rydde opp etter oss og reetablere en sterk natur vil være svært relevante problemstillinger i tiden fremover.»

- Jeg er stolt over at vi har greid å gi det store landskapsrommet den plassen det fortjener gjennom nøye terrengforming og ved å bruke enkle, arkitektoniske virkemidler. Resultatet er et vakkert inkluderende og frodig rekreasjonsområde – en fantastisk badeøy for hele Oslos befolkning som atter igjen er blitt et yndet utfluktsmål, sier Kirsti Reinsberg Mørch.