Nyhet 23.10.23

På jobb i naturen

Skrevet av Bente Bang Ødegård

Mari Brøndbo Dahl kartla i sommer naturmangfoldverdier, det vil si viktige naturtyper og rødlistede arter, i forbindelse med oppdatering av reguleringsplan for området omkring SKREI Opplevelsessenter i Storvågan i Lofoten. – Da dette bildet ble tatt var det 25 grader og sol, og jeg var litt lamslått både av varmen og omgivelsene. Måtte sette meg ned et lite kvarter og bare nyte valget av yrke og arbeidssted, forteller hun. Foto: Asplan Viak

Når veier, avløpsanlegg eller vannkraft skal bygges ut, er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag om det biologiske mangfoldet. For å få fakta på bordet blir fagfolk sendt ut i terrenget for å kartlegge natur.

I Asplan Viak jobber biolog Per Gerhard Ihlen som fagansvarlig for naturmangfold. Han og kollegaene bruker ofte mye tid ute på feltarbeid i sommerhalvåret.

– I fjor var jeg så mye som 13 hele ukesverk på reise i store deler av Sør-Norge, mens i år er det omtrent halvparten, forteller Ihlen.

I juli var Per Gerhard Ihlen med på en undersøkelse i Snåsa der karplanter, lav, moser og naturtyper ble registrert i forbindelse med en vannkraftsak. Foto: Asplan Viak

Kjernesesongen for feltarbeid er fra mai til oktober. Det er da det er vekstsesong, det vil si at de fleste plantene har blomster eller blader som gjør at kartleggerne kjenner dem igjen. Lav og mose kan de kartlegge hele året, så lenge det ikke ligger snø.

Livet i felt

– Vi får jo se veldig mye av landet vårt og steder som jeg ellers ikke ville ha vært og ofte går vi i områder der det knapt har vært folk, langt borte fra stier og veier, sier han.

Stort sett kommer de seg tilbake til sivilisasjonen for kvelden, så de kan tørke tøy og utføre nødvendig etterarbeid. Det er sjelden de trenger telt for overnatting.

– Men jeg har opplevd å bomme på ferjer og måtte sove i bilen. Jeg prøver å unngå det, ler Ihlen.

Et viktig arbeidsverktøy er nettbrett med GPS og kartgrunnlag, så de finner fram over alt. De laster ned prosjektområder og jobber «offline», for det er ikke alltid det er nettdekning.

– Det er også en fin ting at vi treffer så mange folk på vår vei, stort sett hyggelige folk. Vi pleier alltid å ringe på og presentere oss hvis vi må jobbe på innmark, sier han.

I slutten av april var Heiko Liebel på kartlegging av en tiurleik og hadde overnattet i skogen, uten å se tiur eller spillaktivitet denne tidlige morgenen. – Etter ei kald natt dro vi tilbake og møtte tilfeldigvis ei «spillgal» røy underveis i skogen. Når vi nærmet oss fuglen gikk den i parringsstilling istedenfor å flykte, og den hadde antakelig altfor mye hormoner. Det er et kjent fenomen som oftere skjer blant tiur og ganske sjeldent hos røy. Da vi gikk videre kom røya etter oss og gikk sammen med oss et godt stykke. Det var en artig og veldig uventet opplevelse, forteller Heiko. Foto: Asplan Viak

Å være på feltarbeid innebærer likevel å være mye alene.
– Fordelen med større prosjekter er at vi drar flere sammen, og det er hyggelig å møtes om kvelden og se på arter vi har samlet.

Objektiv kartlegging

Oppdragsgiverne til biologene er ofte statlige, som for eksempel Miljødirektoratet og statsforvalterne, men også mange kommuner og private aktører.

– Vi får mange oppdrag på naturregistreringer og kartlegginger. Det gjelder ofte skogvernkartlegginger, der vi registrerer naturverdier ut fra visse kriterier, som statsforvalterne bruker som grunnlag for et eventuelt vern. Så er det mye naturtypekartlegging. Uansett er formålet å gjøre en mest mulig grundig og objektiv kartlegging, sier Ihlen.

Steinkobbe er en vanlig art i skjærgården i Telemark. Denne ble observert av Rune Solvang da han telte hekkende sjøfugl i en sjøfuglkoloni i forbindelse med utbygging av en stor industritomt. Foto: Asplan Viak

Naturkartleggerne bidrar også inn i prosjekter som kollegaer i Asplan Viak eller andre rådgivningsselskap jobber med, som konsekvensutredninger og plansaker. Da får de ansvaret for registrering av naturverdier, truede arter eller fremmede arter i prosjektene. Det kan være i forbindelse med boligutbygginger, utbygging av vann og avløp, samferdsel og vannkraft.

Noen av sakene kan være omtalt i media og det er derfor viktig for Ihlen og kollegaene å understreke at de jobber nøytralt og uavhengig med å kartlegge, beskrive og gjøre biologifaglige vurderinger.

– Vi framskaffer et kunnskapsgrunnlag for den myndigheten som skal ta en beslutning, med objektive vurderinger av hva som kan bli virkninger og konsekvenser av planlagte tiltak, sier han.