Smarte veigrep på Senja
På Senja rant det over av laksetrailere på glatte, bratte og trange veier. Nå har øya fått fem kilometer med bredere vei, bedre sikt, møteplasser, rekkverk, grøfteutbedringer og kjettingplasser.
Fem kilometer er ikke mye på en øy som er større enn Oslo, Bergen og Trondheim til sammen. Men gruppeleder Halvard Aaby Hansen ved Asplan Viaks Tromsøkontor mener disse tiltakene er et godt eksempel på noe vi trenger mer av:
– Fylkesveiene våre skriker etter utbedringer, men det er ikke penger til å bygge nytt. Vi må derfor tenke økonomisk bærekraft i løsningene vi prosjekterer for kundene våre. Her på Senja har vi fått utbedret de viktigste strekningene, og skaffet mye vei for pengene, sier han.
Senja-metoden
Prosjektet er basert på en rapport fra Statens vegvesen fra 2019 for å forbedre framkommelighet for tungtransport på Senja. Oppdragsgiver Troms og Finnmark fylkeskommune har gjort knallharde prioriteringer for å oppnå dette, og presenterer selv resultatet som Senja-metoden.
Aaby Hansen ser en trend framover med mer utbedring av eksisterende veier i stedet for å bygge nye veitraseer.
– Da må vi være med og øke kompetansen nettopp på denne typen gode, praktiske og bærekraftige løsninger som gir kunden mest mulig verdi for pengene de har til rådighet.
Mindre naturinngrep
Det er lett å se seg blind på vegnormalen for nye veier i stedet for å se på oppdragsgivers behov, mener han. I stedet gjelder det å finne de riktige løsningene på de riktige stedene. Det fører til mindre bruk av penger, ressurser og mindre naturinngrep.
– Vi har vært opptatt av å gjenbruke masser på stedet for å få det til å bli bærekraftig både økonomisk og miljømessig. Minst mulig massetransport er avgjørende for å redusere utslipp i anleggsbransjen.
Fakta
- Arbeidene omfattet utbedring av veistrekningene langs fylkesvei 7886, fylkesvei 862 og fylkesvei 86 på Senja.
- Asplan Viak har bidratt i prosjektet med tverrfaglig kompetanse innen veiprosjektering, ingeniørgeologi, geoteknikk, miljøgeologi og ytre miljø.