På oppdrag fra Husbanken har Asplan Viak kartlagt fem utvalgte kommuners erfaringer med å skaffe boliger til ukrainske flyktninger i 2022. Taryn Ann Galloway, doktor i samfunnsøkonomi og fagansvarlig for samfunnsanalyse i Asplan Viak, presenterte rapporten for alle norske kommuner på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) store bosettingskonferanse.

I 2022 gjorde norske kommuner en formidabel innsats for at flyktninger raskest mulig skulle få et trygt hjem.

– Kommunene klarte å framskaffe boliger til rekordmange flyktninger i 2022, og det vitner om en forbløffende tilpasningsdyktighet i landets kommuner, sier Galloway. 

Etter at krigen startet 24. februar 2022 var det svært uforutsigbart hvordan situasjonen ville utvikle seg. Ingen visste hvor lenge krigen ville vare, eller hvor mange flyktninger som ville komme.

Allerede 18. mars 2022 ble anmodningene fra IMDi oppjustert til rundt 35.000 bosettinger, etter at bosettingstallene de siste årene har ligget rundt 5000 personer.

Det er ventet at 2023 blir nok et år der mange flyktninger skal bosettes.

Strategier for å skaffe boliger

Rapporten gir et innblikk i en rekke utfordringer som kommuner opplever. Den kartlegger kommuners strategier for å skaffe boliger til de mange ukrainske flyktningene i 2022, og hvordan de eventuelt brukte Husbankens virkemidler til dette. 

– Vi håper den enkelte kommune kan bruke rapporten som støtte for å kunne peke ut, fremheve og diskutere mer konkret egne utfordringer, sier Galloway på vegne av prosjektgruppa i Asplan Viak.

Les hele rapporten her: Kommunenes erfaringer med å fremskaffe bolig til ukrainske flyktninger (husbanken.no)

Oppdraget for Husbanken fortsetter, og Husbanken ønsker å bruke rapporten som grunnlag for videre dialog med kommunene og andre viktige aktører i boligsektoren om gode strategier for å lykkes i en krisesituasjon.

Beliggenhet viktig for integrering

Målet med arbeidet har vært å gi et godt innblikk i flere interessante og potensielt viktige problemstillinger.

Én slik problemstilling er at å finne boliger til flyktninger ofte handler om mer enn å finne et egnet bygg. Det handler også om at boligene skal ha en beliggenhet som gjør videre integrering av flyktningene mulig, fordi det er et ønske at flyktningene skal kunne leve et godt liv. Detaljer som tilgang til kollektivtransport og tjenester som skole, barnehage og butikk blir dermed viktig.

– Her blir utfordringen at mye av den ledige boligmassen som finnes i Norge, ligger mer spredt. I en presset situasjon, slik mange kommuner opplevde i 2022, vil de ikke alltid kunne oppfylle alle ambisjoner om god bokvalitet, sier Galloway.

Bruk av det private markedet

Et annet moment er at ledige boliger, særlig utenfor sentrale områder, ofte har en eldre standard. Eksisterende virkemidler er ikke nødvendigvis egnet for rask oppussing og tilrettelegging. Her kan det være rom for å tilpasse statlige virkemidler eller få mer kunnskap om strategier som kan fungere.

– Ledige boliger befinner seg i all hovedsak i privat eie, og det skaper utfordringer med tanke på om det er utleier eller kommunen som skal påkoste utbedringer, sier hun.

Kommunene kan ikke disponere nok kommunale boliger til å håndtere en krisesituasjon. Det ville innebære at mange kommunale boliger ville stå ledige utenom kriser, noe som er dyrt og lite effektivt.

– Derfor må kommunene i langt større grad forholde seg til og agere i det private leiemarkedet for å framskaffe boliger til flyktninger i en krisesituasjon. Det blir en litt annen måte å jobbe med bosetting av flyktninger på, sier samfunnsforskeren.

Dette er hovedfunnene om bosetting i rapporten:

• Flere av kommunene har sett et behov for å omorganisere måten de jobber med bosetting av flyktninger på. Alle kommunene har vært nødt til å oppbemanne.
• Kommunene er helt avhengige av det private boligmarkedet i møte med slike kriser, og derfor også helt avhengige av innbyggernes velvilje.
• Det høye prisnivået på det private markedet er en utfordring i de større kommunene, mens de mindre kommunene mangler boliger.
• Fleksibiliteten både hos kommunene, IMDi og UDI har vært avgjørende for å bosette så mange flyktninger.
• Mange kontakter kommunene for å tilby boliger, det bidrar til flere boliger, men det letter ikke kommunenes arbeid.
• Det er utfordrende for kommunene å bosette flyktningene i tråd med egen bosettingsstrategi, for eksempel i sentrale områder, nær kollektivtrafikk, skole o.l.
• Stor grad av dugnadsånd og lokalt engasjement både blant de som jobber og de som bor i kommunene, særlig før sommeren 2022.
• Flere er usikre på hvordan de skal klare å bosette og gi gode tilbud (barnehage, skole, helsetjeneste) til flyktningene som kommer i 2023.
• De ukrainske flyktningene blir raskt integrert, mange har nettverk, finner bolig på egenhånd og flere har fått seg en deltidsjobb. Men det er en utfordring at få snakker engelsk.
• Det mest aktuelle virkemiddelet fra Husbanken i krisesituasjonen er bostøtte. Noen påpekte at inntektsgrensen er for lav, og at det kunne slå negativt ut dersom flyktningen får seg en deltidsjobb.
• Kommunene er svært negative til at tilskudd til utleieboliger er fjernet fra statsbudsjettet.
• Tilskudd til igangsettelse er et tiltak som kunne treffe et behov, men de aktuelle boligene er stort sett i privat eie.
• Alle case-kommuner oppgir at de er svært fornøyde med kontakten med Husbanken.