Analyse av sykkeldelingsordninger

Sykkeldelingsordninger har økt voldsomt i utbredelse de siste årene, og antall delesykler som er offentlig tilgjengelig har mer enn tredoblet seg fra 2013 til 2016. Formålet med prosjektet er å forsøke å identifisere viktige elementer som bidrar til at noen ordninger er mer vellykkede enn andre. 

Analysen viser blant annet at såkalte stasjonsløse systemer har blitt mer og mer populære. Slike systemer er svært fleksibelt og brukervennlig i den forstand at man kommer nærmere målpunktet enn ved en stasjonsbasert løsning. Det oppstår heller ikke problemer med å finne en plass å låse fast sykkelen i enden av reisen. Systemet kan imidlertid gjøre det vanskelig å finne en ledig sykkel, da det er stor spredning i hvor syklene kan parkeres. Dette kompenseres ofte med et større antall sykler, og man opplever ofte en vesentlig lavere grad av bruk per sykkel ved stasjonsløse systemer enn ved stasjonsbaserte systemer. Det er også en fare for at syklene  parkeres slik at de blokkerer for andre trafikanter, og en risiko for at syklene konkurrerer med private sykler om parkeringsplass ved attraktive målpunkter, og dermed gjør det mindre attraktivt å benytte egen sykkel.