Denne rapporten presenterer et innblikk i utfordringene og erfaringene som utvalgte kommuner hadde med bosetting av de mange ukrainske flyktningene i 2022, med særlig vekt på framskaffelse av boliger og bruk av Husbankens virkemidler. Perioden som rapporten undersøker, er preget av mye usikkerhet. Tidlig på året var det fortsatt uklart hvor lenge krigen ville vare og hvor mange ukrainske flyktninger som ville faktisk komme til Norge. Kommunene ble tidlig anmodet om å ta imot et høyt antall flyktninger, men det var ingen som kunne spå hva det endelige bosettingsbehovet ville bli. På statlig nivå ble det laget særskilte ordninger for ukrainerne, og disse ordningene var det selvsagt ingen som hadde erfaring med fra tidligere. Det var også klare antydninger til at de ukrainske flyktningene ville kunne skille seg betydelig fra tidligere flyktningkohorter når det gjelder å være «privatboende» med antatte følger for bruk av AMOT og selvbosetting.

Alt dette tilsa at det ville være vanskelig å vite hva som ville treffe kommunene når det gjaldt bosettings-/boligbehov. Til utredningen var det derfor mest hensiktsmessig å satse på en tilnærming som var utforskende og som ga gode muligheter for å grave i detaljene i kommunenes erfaringer utover høsten 2022. Det ble gjennomført dybdeintervjuer med fem nøye utvalgte kommuner.