Erosjonssikring av Akerselva Miljøpark

På oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten utførte Asplan Viak i 2020 en kartlegging av erosjonsrisiko langs Akerselva, for å avdekke områder hvor det er risiko for erosjonsskader. Disse er beskrevet i en rapport, sammen med prioriterte lokaliteter for reperasjoner langs elveløpet.

På oppdrag for Oslo kommune, Bymiljøetaten, utførte Asplan Viak i 2020 en kartlegging av erosjonsrisiko langs Akerselva. Kartleggingen avdekker områder hvor det er risiko for erosjonsskader, som kan ødelegge infrastruktur eller forringe andre verdier langs elva. Oppdraget er utført i to faser, hvor det i kartleggingsfasen (2020) ble utført en tverrfaglig utvelgelse av prioriterte områder for videre undersøkelse og tiltaksanbefaling, som et grunnlag for oppdragets planleggingsfase, utvikling av en forvaltningsplan for erosjonssikring av Akerselva (2021).

 

Fase 1: Kartlegging av erosjonsutsatte områder og prioriterte lokaliteter

I kartleggingsfasen (Fase 1) ble det gjennomført en tverrfaglig og systematisk kartlegging av erosjonsutsatte områder langs Akerselva. Data fra denne kartleggingen ble registrert og gjort offentlig tilgjengelig i en GIS-portal, utviklet av Geomatikk-avdelingen i Asplan Viak. Den tverrfaglige gruppen bestod av fagene Geoteknikk, Veg og konstruksjoner, Hydrologi, VA, Elektro, Landskapsarkitektur, Vannmiljø og Naturmangfold.

 

Fase 2: Tiltaksanbefalinger

I oppdragets planleggingsfase (Fase 2), ble det gjort nærmere geotekniske undersøkelser og vurderinger i områder hvor elveerosjon kan ha negativ innvirkning på grunnforholdene nært elva. Konstruksjoner i og langs elvebredden er kontinuerlig utsatt for Akerselvas naturlige erosjonspåvirkning, og hydrologiske vurderinger av elva har vært viktige i områder hvor det behøves nyetablering eller rehabilitering av eksisterende erosjonssikring. Å sikre gode overvåkningssystemer for brokonstruksjoner og annen infrastruktur som krysser elva, er del av de langsiktige tiltakene i forvaltningsplanen for erosjonssikring av Akerselva.

 

Sammenheng mellom kontekst og foreslått løsning

De anbefalte erosjonssikringstiltakene i forvaltningsplanen tar hensyn til de ulike områdenes karakter og kontekst. I de bymessige delene av elva, hvor infrastruktur kan sikres samtidig som Akerselva i utvalgte områder tilgjengeliggjøres for publikum, har landskapsarkitekturfaget hatt en sentral rolle i skissering av mulige løsninger for utviklingen av elvebredden i flomutsatte områder. I de naturpregede delene av Akerselva har det vært fokus på ivaretakelse av biologisk mangfold, gjennom etablering av tilbaketrukket erosjonssikring med bruk av nedbrytbare materialer og masser hjemmehørende i elva, tiltak utarbeidet av fagene Vannmiljø og Naturmangfold. Målet har vært å sikre infrastruktur som gangveier, uten å forandre elveløpet, med reetablering og fornyelse av kantvegetasjon, som en naturlig erosjonssikring langs Akerselva.

Prosjektkategori Parker og byrom
Kompetanseområder Landskapsarkitektur
Leveranse Rapport
Oppdragsgiver Bymiljøetaten, Oslo kommune
Fagområder Hydrologi, Geoteknikk, RIB, VEG, VA/OV, RIE, Vannmiljø, Limnologi, Naturmangfold, GIS
Tidsrom 2020-2021
Størrelse Akerselva
Samarbeidspartnere Underkonsulenter Terraplan og Rejlers AS
Erosjon av elvebredden er del av elvas naturlige utvikling. Infrastruktur slik som kabler kan da legges om, eller sikres med bruk av materialer som er dimensjonert for vannføringen i flomsituasjoner.
Erosjon av elvebredden er del av elvas naturlige utvikling. Infrastruktur slik som kabler kan da legges om, eller sikres med bruk av materialer som er dimensjonert for vannføringen i flomsituasjoner.
Bevaring av biologisk mangfold langs strekningene med naturlig elvebredd er viktig. I disse områdene velges en tilbaketrukket erosjonssikring, hvor infrastruktur som gangveier sikres uten bruk av harde kanter langs elvebredden, så kantvegetasjon kan utvikle seg.  Da benyttes nedbrytbare materialer og masser som allerede er hjemmehørende i elva, slik som f.eks elvegrus, moreneavsetninger, rullesteiner og trestokker.
Bevaring av biologisk mangfold langs strekningene med naturlig elvebredd er viktig. I disse områdene velges en tilbaketrukket erosjonssikring, hvor infrastruktur som gangveier sikres uten bruk av harde kanter langs elvebredden, så kantvegetasjon kan utvikle seg. Da benyttes nedbrytbare materialer og masser som allerede er hjemmehørende i elva, slik som f.eks elvegrus, moreneavsetninger, rullesteiner og trestokker.

Relatert innhold

Hagadumpa Parcade, Gamingparken
Prosjekt

Hagadumpa Parcade, Gamingparken

Les mer
Utsiktspunkt Arboretet
Prosjekt

Utsiktspunkt Arboretet

Les mer