Folldal Gruver
Landskapsmessige konsekvenser av mulig tildekking av avgangsmasser ved Folldal gruver
Asplan Viak har vurdert landskapsmessige konsekvenser av tildekking av forurensende avgangsmasser ved Folldal gruver. Tildekking er ett av flere tiltak som kan redusere forurensningen fra den tidligere gruvevirksomheten. Tildekkingsløsninger er særlig utfordrende i Folldal fordi man også ønsker å bevare området som industrielt kulturminne. Formålet har vært å undersøke gruveområdets tåleevne for tildekking og finne tildekkingsløsninger som både ivaretar naturvernet og kulturminnevernet på best mulig måte.
Nesten 250 års gruvedrift i Folldal har medført betydelig forurensning av natur og vassdrag. Sur avrenning fra avgangsmassene forårsaker forurensning lokalt og i elva Folla og det er foreslått tre tiltak som alle må gjennomføres for å oppfylle pålegget om å begrense forurensningen:
- Grøftesystem og survannsnett utbedres slik at mengden vann som tilføres gruveområdet minimeres.
- Gruvemassene sikres mot avrenning ved at de tildekkes med et tett sjikt som beskytter mot inntrengning av vann og reduserer mengden vann som må behandles.
- Det etableres et renseanlegg med slamhåndtering for å behandle det forurensede vannet før det slippes ut i Folla.
Folldal gruver er særlig sårbart for tildekking da hensynet til bevaring som industrielt kulturminne veier tungt og Riksantikvaren har igangsatt en prosess for mulig fredning av gruveområdet. Asplan Viak har derfor i samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning, Riksantikvaren og NGI undersøkt visuelle og landskapsmessige konsekvenser av ulike tildekkingsløsninger.
På bakgrunn av befaringer, kartdata, dronefotografering og detaljert geoscanning er det utført en overordnet landskapsanalyse som basis for studien. Det er undersøkt hvor i gruveområdet det kan være mulig med tildekking og alternative toppdekker som ivaretar hensynet til natur- og kulturmiljøet i ulik grad.
Tildekking med et «autentisk» topplag er det tiltaket som best vil bevare kulturminnets visuelle karakter. Her utføres en detaljert registrering av opprinnelig terreng og overflatemasser slik at disse kan gjenskapes i detalj i et tynnere toppdekke over en tett membran. Denne metoden vil gjøre det mulig å opprettholde et historisk landskapsbilde i kulturhistorisk viktige delområder selv etter tildekking. Øvrige områder med mindre kulturhistorisk verdi kan naturrestaureres i tradisjonell forstand og tildekkes med hjemmehørende masser og vegetasjon.
Miljøeffekt og kostnader knyttet til de ulike løsningene er utredet parallelt av Norges geotekniske institutt (NGI).
Alternative toppdekker:
Det er undersøkt tre ulike konsepter for toppdekker. Hensikten er å vise et spenn fra full naturlig gjengroing til full opprettholdelseav det eksisterende landskapsbildet.