Varmeløsningen har blitt utredet i konseptstudiet «Solenergi + sesongvarmelagring i borehull = sant!» og er beskrevet i sluttrapporten til Enova.

Varmeløsningen har høy innovasjonsgrad og potensialet for videre spredning vurderes å være stort. Løsningen kan skaleres og tilpasses andre oppvarmingsformål og størrelser.

Resultatene fra arbeidet for KIL viser varmeløsningens potensial for å redusere det elektriske effektbehovet i høyt belastede timer. Teknologien med sesongvarmelagring kan derfor bli en viktig brikke i samspillet mellom elektrisk og termisk energiforsyning, og for energisystemet som en helhet. For eksempel kan kapasitetsutfordringer i strømnettet og fjernvarmenettet i de største byene bli avlastet med energiplanlegging og strategisk plassering av store borehullsbaserte sesongvarmelagre. Prosjektet til KIL vil være viktig for å synligjøre effektreduksjonspotensialet for denne type varmeløsninger.

Hovedelementer i løsningen:

• Etablering av et sesongvarmelager med energibrønner plassert i en sylinderform. 
• I sommerhalvåret blir banedekkene brukt som en bakkesolfanger. En varmepumpe (delvis drevet med solcellestrøm) løfter temperaturen i banedekket for lading av energibrønnene i sesongvarmelageret ved et høyere temperaturnivå.
• Om vinteren blir varmen levert som «frivarme» til banene, det vil si kun sirkulasjon uten bruk av varmepumpe.
• Banene er godt egnet for lavtemperatur oppvarming.