Rapporten viser at det ikke er nok med flere veiledere for å fremme mer utstrakt bruk av naturbaserte løsninger. Det må støttes opp under- og etableres brukerstøtte som:

• Reduserer barrierene for naturbaserte løsninger, og det spenner fra kunnskapsheving hos folkevalgte, via faktaark, til økte bevilgninger for klimatilpasning.
• Får mer ut av de prosjektene som gjennomføres – erfaringsdata må samles inn, behandles og distribueres til brukere i en anvendbar form, det være seg eksempeldatabaser eller faktaark.
• Tydeliggjør kravene til naturbaserte løsninger. Det må komme fram at naturbaserte løsninger skal vurderes. Det er ikke valgfritt, verken for utbyggere eller administrasjon. Skal dette lykkes må de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning være like kjent som byggteknisk forskrift.
• Gjør at man kommer i gang: Det kan være små eller store prosjekter, men de bør dekke et bredt spenn av utfordringer. Dette gir erfaringer som fungerer som inspirasjon og bidrar til økt kunnskap, noe som igjen reduserer usikkerhet og skepsis. Miljødirektoratet kan være en pådriver for dette, eksempelvis ved å gjennomføre strakstiltak fra «lavthengende frukt», som angitt i denne rapporten. Mange kommuner bør allerede nå være i stand til å produsere faktaark som tilgjengeliggjøres for andre.
• Tillater prøving og feiling. Naturbaserte løsninger kan være vanskelige, men også de prosjektene som kommer til kort kan bære frukt i form av erfaringer og ny kunnskap.

Kulepunktene over dreier seg om utfordringene. Rapporten viser at mulighetene ligger i det allerede eksisterende engasjementet og kompetansen over hele landet: Og i motivasjonen for å tilpasse oss de menneskeskapte klimaendringene, men også for å begrense skadevirkningene av dem. Og sist, men ikke minst; et ekte ønske om å spille på lag med naturen. Fordi løsningen er naturbasert.