Et alternativ med delvis rehabilitering til passivhusstandard fremsto med det laveste klimaregnskapet regnet over de neste 60 årene, selv om det var relativt beskjeden forskjell målt mot andre alternativ.

Analysen tok for seg konsekvenser for energibruk og klimagassutslipp for følgende scenarioer:

• total renovering av eksisterende bygg med og uten bevaring av eksisterende fasade (til TEK 17 og passivhus nivå)
• riving av eksisterende bygg og erstatte med mindre nybygg (til TEK 17 og passivhus nivå), og
• rehabilitering av vestfløy og riving / gjenoppbygging av de to andre fløyene.  

Scenarioene ble basert på eksisterende tilstandsanalyser, konseptskisser, andre rapporter, befaring og diskusjoner om realistiske scenarioer med kommunen selv.

Generelt pleier rehabiliteringsprosjekter å ha mye lavere miljøbelastning fra materialbruk enn alternativer som omfatter rivning og nybygg. Hvis nødvendige tiltak er omfattende eller hvis det nye bygget er areal- og/eller energieffektivt, bør imidlertid saken undersøkes nærmere. Rehabiliteringsscenarioene var i dette tilfellet veldig omfattende. Ved utskifting av fundament, tak, fasade og gulv på grunn, er det i realiteten bare betongstrukturen som brukes igjen (i tillegg til noen innvendige vegger).

Oppvarmet areal for bygget spiller en stor rolle for de totale utslippene. Lavere oppvarmet areal gjør at de mer arealeffektive nybyggscenarioene har lavere klimagassutslipp fra energibruk over levetiden (regnet som nye 60 år) sammenlignet med rehabiliteringsscenarioene. Utslipp per ansatt er brukt som indikator for å fange opp effekten av bedret arealeffektivitet.

Figuren under viser en oppsummering av resultatene. Delvis eller total rehabilitering til passivhusstandard har lavest klimafotavtrykk per ansatt over levetiden.

Forfattere av rapporten er Asplan Viaks rådgivere Jill Saunders, Émilie Chartrand, og Henriette M. Sandberg.