Framover må barrierene overvinnes slik at synergigevinstene kan hentes ut. Virkemidlet for å få til dette er de helhetlige bymiljøavtalene som nå er i støpeskjeen. Her vil statlige myndigheter og storbyområdene forhandle fram gjensidig forpliktende avtaler om transportløsninger og arealbruk for de nærmeste ti år.

Hovedfunnene fra denne rapporten viser at:

1. En helhetlig virkemiddelpakke reduserer kostnadene for å nå nullvekstmålet. 
2. Miljøvennlig transport kan fordobles ved en mer restriktiv parkeringspolitikk. 
3. Perifer lokalisering gir økte kostnader og vekst i biltrafikken. 
4. Økt fortetting og nytt rutetilbud kan gi 20 prosent ekstra vekst i kollektivtransporten. 
5. Bedre framkommelighet kan gi mer og bedre kollektivtransport for samme prisen. 
6. Etablering av større statlige arbeidsplasser bør ta utgangspunkt i trafikkgrunnlag for et miljøvennlig og konkurransedyktig tilbud. 
7. For å bygge bane istedenfor buss må vi ha et tilstrekkelig trafikkgrunnlag. 
8. Gange og sykkel på korte reiser avhenger av rammebetingelser for bil og takster for kollektivtransporten. 
9. El-sykkelen øker influensområdet for sykkel med cirka 50 prosent. 
10. Influensområdet rundt stasjoner og holdeplasser avhenger av egenskapene ved kollektivtilbudet.

I prosjektet har vi skrevet en synteserapport som oppsummerer de ti lærdommene og eventuelle konsekvenser for bymiljøavtaler (UA-rapport 51a/2015) og en dokumentasjonsrapport som dokumenterer de analysene som er gjort (UA-rapport 51b/2015.