Det aller meste av flytting foregår internt i kommunene, og boligpreferansene og -behovet endrer seg, også i kommuner som ikke opplever kraftig vekst. Behovene for både boligplanlegging og boligbygging finnes overalt.

Boligbygging krever mye kapital, areal, ressurser og planlegging. Det sier seg selv at takten i boligbyggingen ikke klarer å skifte like raskt som behovet endrer seg. Det krever god planlegging og gode analyser og planverktøy.

Tilstrekkelig boligbygging er et selvstendig hensyn i plan- og bygningsloven. Hvordan forstår kommuner og fylkeskommuner dette hensynet og hvilken kunnskap kan de legge til grunn for å vurdere hva som er tilstrekkelig boligbygging? Hvilken kunnskap har de, og hva kan de formidle og dokumentere i sin dialog med innbyggere, utbyggere, regionale myndigheter og andre kommuner?