En rekke nye kontraktsformer er utformet innen lokal kollektivtransport i Europa de siste årene. De viktigste forskjellene mellom kontraktsformene går på ansvarsdeling, fordeling av økonomisk risiko og valg av operatør. Økt konkurranseutsetting innebærer en forskyvning av økonomisk risiko og ansvarsdeling.

En konsekvens av økt konkurranseutsetting av kollektivtransporten er at det har blitt utviklet ulike insentivkontrakter de senere årene, enten i form av passasjerinsentiver eller kvalitetsinsentiver. I Sverige har rundt 60 prosent av kontraktene en form for insitament, men bare 14 prosent som har insitamenter som utgjør mer enn 25 prosent av kontraktssummen. Utfordringene framover er å finne det riktige nivået på insentivene i kontraktene avhengig av hva myndighetene ønsker å oppnå med kollektivtransporten og hvilken muligheter operatørene har til å påvirke markedet. Det kan innebære større fokus på effektiviseringsavtaler i spredtbygde strøk og passasjerinsentiver i bynære områder. Det er viktig å utvikle kontrakter og avtaler som er tilpassningsdyktige når kollektivmarked er i endring. Klart definerte samarbeidskontrakter kan være et godt utgangspunkt for å utvikle tilbudet. 

Analyser av optimale insentiver vil avhenge av hvordan en bussoperatør vil tilpasse seg innenfor bedriftsøkonomiske kriterier, og hvilke frihetsgrader myndighetene ønsker å gi operatørene innenfor kontraktene. Urbanet Analyse benytter en modell (OPTMOD), som kan beregne hvilke insentiver som kan gi samsvar mellom en bedriftsøkonomisk tilpasning for operatørene og samfunnsøkonomisk optimalt tilbud. I tillegg benytter vi UA-modellen for å kunne beregne hvordan rammebetingelsene for kollektivtransporten kan påvirke resultatet for operatørene. Disse modellene kan også benyttes der hvor operatørene skal gjøre selvstendige analyser som en del av anbudet.