Kollektivtransportens styrke og svakhet er at den har som mål å løse en rekke ulike mål samtidig. Kollektivtransport skal sikre mobilitet, gi et best mulig tilbud til trafikantene, gi effektiv transportavvikling og være miljøvennlig. Dette kan gi interessekonflikter når tilbudet skal utvikles. I en situasjon med knappe økonomiske rammer, er det viktig å ha evne og vilje til å prioritere mellom tiltak og trafikantgrupper. Hvis en ikke evner å få til en slik prioritering, vil en offensiv satsing på kollektivtransporten enten være dyrt, konfliktfylt eller begge deler.

Skal kollektivtransporten øke sin markedsandel er det helt nødvendig å markedstilpasse kollektivtilbudet, mot bestemte målgrupper og hva en ønsker å oppnå med kollektivtilbudet. Det betyr at vi må ta utgangspunkt i lokale kollektivtrafikanters preferanser for å utvikle tilbudet, og studere hvordan det er mulig å omdisponere rutetilbudet slik at det totalt seg gir flere reisende for samme ressursinnsats. Analyser fra fem norske byområder har vist at det er mulig å få mellom 5 og 20 prosent flere reisende uten økte tilskudd hvis man konsentrerer satsingen om et hovedlinjenett med høy frekvens, gode knutepunkter og full framkommelighet. Potensialet for en slik satsing avhenger av bystruktur, framkommelighet for kollektivtransporten og kundegrunnlag.

Grunnlaget for et mer markedsorientert kollektivtilbud avhenger av trafikantenes preferanser, basert på lokale verdsettingsundersøkelser og reisevaneundersøkelser. Vi har gjennomført flere lokale verdsettingsstudier og har derfor tidsverdsettinger for ulike typer byer. Å benytte riktig verdsettingsdata er viktig fordi både tidsverdsettinger og de ulike elementenes verdsetting er ulike i ulike områder.I tillegg benytter vi flere andre metoder og datakilder for å beregne effektene av rutekonsepter og av ulike typer rutetilbud, med utgangspunkt i UA-modellen. God billettsalgsstatistikk og passasjerstatistikk gir oversikt over dagens reisende og sammensetningen av dagens kunder, blant annet analyser av den norske kollektivstatistikken i SSB og den svenske kollektivstatistikken hos Trafikanalys.Framtidig etterspørsel beregnes med utgangspunkt prognoser i RTM og en egenutviklet RVU-modell. Vi gjennomfører og analyserer også trafikantundersøkelser og kundetilfredshetsundersøkelser for å peke på hva det er viktig at det legges vekt på i utviklingen av kollektivtilbudet.