I Asplan Viak jobber vi tverrfaglig med hydrogeolog, VA-ingeniør og landskapsarkitekt for å komme fram til løsninger som viser fram og bruker vannet på overflaten. Vann fra takarealer og grønne overflater regnes gjerne som rent og kan derfor brukes i lekeområder, vannskulpturer, fontener, fuglebad, kunst, vannspeil eller til dyrking av matplanter. Overvann fra veier og plasser kan derimot være forurenset av blant annet veisalt, næringssalter, sedimenter, finstoff, tungmetaller, oljerester og mikroplast. Forurenset overvann kan likevel utnyttes som en ressurs, for eksempel til vanning av frodige beplantninger i regnbed eller fordrøyningsgrøfter. Ofte kan disse tiltakene kombineres med sandfang eller slamlomme som fanger opp en del søppel og forurensningsstoffer så det ikke skader plantene.

Å komme tett på og lære om vannet og naturens prosesser skaper undring, fascinasjon og omsorg for naturmiljøet. Skilt med informasjon om klimaendringer og håndtering av nedbør etter naturens egne prinsipper er en fin måte å heve opplevelsen av overvannsanlegg fra noe rent rekreativt til anlegg som skaper læring og undring, men også inspirasjon til å gjøre tiltak på egen eiendom.

Å bruke overvann som en ressurs handler også om å invitere naturen inn i det bygde landskapet. Stedstilpassede vegetasjonskonsepter, bruk av flersjiktet vegetasjon og blomstrende planter med mye nektar og pollen i regnbed, bekkeåpninger og andre overvannstiltak kan gi leveområder, matfat og forbindelser til et mangfold av insekter og pollinatorer, fugler, flaggermus, amfibier og pattedyr. 

Plassering, dimensjonering og utforming tilpasses alltid stedets bruk og omgivelser slik at overvannstiltakene i størst mulig grad skaper variasjon, interaksjon, kontraster, aktivitet, lek, læring, undring, inspirasjon og inntrykk.