Samtidig har sykkelandelen i Norge sunket fra 7 prosent i 1992 til 4 prosent i dag. I Sverige er nedgangen på 38 prosent målt i antall reiser per innbygger. For å lykkes med sykkelsatsning er det en utfordring å finne løsningene som ivaretar alle fra transportsyklister til barn og eldre. Byer som har tilrettelagt godt for sykling har lykkes med økt sykkelbruk.

Godt tilrettelagt infrastruktur vil redusere reisebelastning og utrygghet, og gjør sykkelen til et mer attraktivt transportmiddel for flere. Det største potensialet for økt sykling ligger i å få nye brukergrupper over på sykkel. Det er derfor viktig å målrette infrastrukturtiltakene og differensiere tiltakene etter de grupper av syklister man vil målrette seg mot. I denne sammenheng er bedre kunnskap om hvilke virkemidler som er viktige for ulike grupper syklister og kunnskap om sammenhengen mellom tilrettelegging og bruk viktig for å kunne lykkes med sykkelsatsing. Det er behov for konkret kunnskap knyttet til det enkelte sted der man kan ta hensyn til hvordan ting fungerer lokalt. Bilreduserende tiltak er sentrale for å øke nytten av de investeringene som er gjort i infrastrukturen for syklende.

Reisevaneundersøkelser gir kunnskap om sykkelbruk i ulike geografiske områder og verdsettingsundersøkelser gir kunnskap om hvilke egenskaper trafikantene legger vekt på. Ved å kombinere denne kunnskapen med konkrete egenskaper ved sykkelvegnettet er det mulig å analysere sykkeltilgjengelighet og etterspørselseffekt av ulike sykkeltiltak.